Gjøran Tefre: - Jeg har alltid vært glad i å ha det litt vondt

Glad i å ha det litt vondt

Sogn og Fjordane er nok mer kjent for bratte fjell og vakre fjorder enn langrennsløyper, men på begynnelsen av 2000-tallet var det en gjeng som viet stadig mer tid til den norske nasjonalsporten. Fire familier som likte seg godt utendørs utgjorde plutselig et lite, men sterkt langrennsmiljø i Førde. Barna hadde nemlig fått veldig sansen for å gå fort på ski.

Gjørans storebror og vennene hans var de mest ivrige, og tradisjon tro halset lillebror etter.
Han var ikke uvanlig rask eller god for alderen, men sier selv at han holdt følge med de 2 år eldre guttene fordi han “alltid har vært glad i ha det litt vondt”. I tillegg hadde Gjøran talent for utholdenhet, og kom seg på kort tid opp på et høyt nivå i fylket.

“Jeg merket fort at tankene om hvor god jeg kunne bli motiverte meg”

Satset tidlig

De unge skiløperne fra Vestlandet måtte reise mye for å delta i konkurranser, eller bare for å finne gode nok snøforhold til å trene godt. Reisingen tok tid, og Gjøran var en aktiv unggutt som også hadde fotball, motbakkeløp, friidrett og svømming på timeplanen. 15 år gammel la han alt dette til side og forlot Førde til fordel for bedre snøforhold og toppidrettsgymnaset NTG på Geilo. Nå var han klar for å satse alt på langrenn.

I løpet av det første året på NTG gjorde Gjøran store fremskritt. Skolens strukturerte opplegg med å sette mål, planlegge, evaluere og finne forbedringspunkter passet ham perfekt. Plutselig var han på juniorlandslaget og den beste i sin årsklasse, et nivå han har klart å holde siden til tross for at kroppen ikke alltid har spilt på samme lag som hodet.

Sykdom har nemlig stukket kjepper i hjulene for Gjøran, i lang tid. Allerede i sitt første leveår var han gjennom et tosifret antall antibiotikakurer. “Jeg var ganske herja av sykdom som liten, og det har satt sine spor”, forteller Gjøran. “Det er først de siste årene at luftveiene faktisk har tålt den harde treningen som kreves for å holde seg konkurranseklar over tid”.

God nok, men syk

I Gjørans to siste år som junior og det første som senior, klarte ikke kroppen helt å henge med på det hodet hadde bestemt seg for. Stadig flere skirenn og økt treningsmengde gjorde at Gjøran “havnet litt bakpå”, som han selv sier det. I praksis betyr det at små forkjølelser endte opp som kronisk bronkitt i en måned. Sånt ødelegger mye for en idrettsutøver.

“Det dirret i nakkeputa fordi det var så mye slim og gørr i systemet.”

Som ung og oppadstormende skiløper opplevde Gjøran stor fremgang på relativt kort tid. Dessverre bremset sykdommen progresjonen hans. Konkurrenter han hadde slått lett om sommeren gikk plutselig fra ham når vinteren kom. For en fyr som liker å legge grundige planer og deretter følge dem, føles regelmessig sykdom rett og slett urettferdig.

“Jeg er litt bitter for det. Jeg føler at sykdom har ødelagt ganske mye, fordi det ellers har gått så bra når jeg har vært helt frisk”, forteller Gjøran. Under junior-NM i Selbu 2011 fikk Gjøran de verste forholdene en astmatisk langrennsløper kan tenke seg. Tykk tåke, lavtrykk og høy luftfuktighet tettet hele systemet hans, og da han lå i senga og så på film dirret det i nakkeputa.

“Heldigvis har jeg vokst det litt ifra meg. Nå som jeg har holdt meg frisk de to siste årene, presterer jeg også bedre og klatrer på rankingen.”

Har planen klar

Det er ingen tvil om at Gjøran har både viljen og innsatsen til å nå toppen. De siste sesongene har han tatt ytterligere steg, og han vier nå all sin tid til de små justeringene som utgjør den store forskjellen. Hvis alt går etter planen, lover det veldig godt.

Vi gleder oss stort til å følge Gjørans reise i skisirkuset videre, og ønsker han masse lykke til.