På bilferie i Kakadu nasjonalpark i Australia med firehjulstrekker og taktelt

Bilen hadde vi leid for 12 dager med utgangspunkt i Darwin. Med hensikt hadde vi ikke planlagt reisen i detalj, bare definert en del steder og typer opplevelser vi ønsket for å ha frihet til å velge underveis.

Vi ville legge inn noen «hviledager» dersom vi likte et sted spesielt godt, eller «luksusen» ved å ta inn under tak og til aircondition dersom vi ønsket det. Noen av opplevelsene vi i særlig grad var ute etter, var å kunne våkne parkert på en strand helt for oss selv og det å krysse elver slik at snorkelen kom til sin rett. Men, i hovedsak ønsket vi å oppleve steder hvor australierne selv reiser, og ikke steder turistbusser parkerer. Og alt dette i kombinasjon med mest mulig dyreliv.  

Den norske sommerferien er et bra utgangspunkt for å reise til Nord-Australia. Dette er den tørre sesongen (april-oktober), med temperaturer mellom 17 og 30 grader, mens den våte tropiske sommeren eller Monsoon-sesongen med torden, kraftig regn og store oversvømmelser kjennetegner perioden desember til mars. At regnet og oversvømmelsene setter sitt store preg på landskapet er tydelig gjennom de mange avlange skiltene langs veiene som viser dybde på vann. Og at det skulle være flere meter vann på akkurat dette stedet hvor dybdemåleren står virker ofte svært merkelig når man kommer kjørende i den tørre sesongen og landskapet er helt annerledes. 

På kartet kan man se at Kakadu har ett nærmest trekantformet veisystem gjennom seg ved Arnhem Highway østover fra Darwin og som går over i Kakadu Highway sørover igjen mot byen Katherine, og opp mot Darwin igjen gjennom Stuart Highway. Langs Stuart Highway dukker det opp en annen, mindre park, Litchfield Park, som også har en del muligheter for opplevelser. Dette ble den ruta vi endte opp med å følge, hvor vi også flere ganger krysset våre egne spor.

Det å hente ut bilen i Darwin tok et par timer. Det er mye praktisk å gå igjennom av hvordan det ene og andre på bilen fungerer, og man vil nødig stå og lure på dette senere utenfor mobildekning. «Vår mann på stedet» var en brite bosatt i Darwin. I en stor garasje/verksted stod bilen ferdig klargjort, nyvasket og med nysvertede sorte dekk.

Sjekklistene var profesjonelle og gjennomgangen av bil og funksjoner var god og utdypende. Vi ønsket også tips om veivalg og steder ikke alle kanskje visste om eller oppsøkte, og fikk en del konkrete råd vi også endte med å følge. 

Det første reisemålet og overnattingen ble, etter utleiers anbefaling, Gunn Point Beach. Dette lå ikke lengre fra Darwin enn at vi rakk dit i god stund før det ble mørkt og at vi fikk testet og bli kjent med bilen, og samtidig stoppet på veien for å fylle opp med mat og drikke. Dette reisemålet skulle også oppfylle vår «stranddrøm» om å overnatte på en strand for oss selv. 

Turmålene for dagene hadde ulike formål ettersom vi jobbet oss gjennom Kakadu. Under den tørre sesongen trekker vannet seg såpass tilbake at elvene skrumper inn til Billabongs, dvs. uten innløp eller utløp. Her er det et yrende dyreliv, både i og rundt vannet. Vi besøkte to slike steder, hvor dette med å komme tett på krokodillene lokket mest. Her er selvsagt turistnæringen på banen og tilbyr ulike båtturer av noen par timers varighet. Dette ble store opplevelser for oss. Krokodillene er både svært store og lett å få øye på lags elva.

Båtguidene har mange historier å fortelle, og lokker gjerne til seg krokodillene med kyllingstykker festet til en lang stang. At en krokodille kan skyte seg selv 2/3 av egen kroppslengde opp av vannet så vi demonstrert flere ganger.

I tillegg var der selvsagt et rikt dyreliv rundt våtområdene ut over krokodillene. Ulike fugler med den bråkete kakadue-papegøyen i spissen var aldri langt unna. Allikevel var det som kanskje gjorde størst inntrykk det å se dyrene mer tilfeldig når vi selv var på farten, som det å kjøre forbi en Dingo, villhunden som ikke er så gammel i australsk tidsregning, og også det å oppleve en stor Brumby-flokk (villhester), som passerte veien et stykke foran.

En stor slange så vi også, men den hadde endt sine dager på asfalten. Llangs Katherine River ble vi oppmerksomme på en lukt i lufta nærmest elva som kunne forklares av kjempestore flokker av Flying Foxes, eller kjempeflaggermus med opp til 1 meter vingespenn. Disse hang i trærne og beskrives som svært sosiale og derfor henger sammen på dagtid og lager mye lyd.

Totalt sett var bilkjøringen mindre utfordrende enn man skulle anta. Det å kjøre på venstre side av veien er en såpass bevisst handling at man fokuserer på det hele tiden, og raskt venner seg til både det og trafikkmønsteret. De få gangene det ble en utfordring var gjerne på parkeringsplasser eller mindre steder hvor man, uten å tenke seg om, la seg ut feil vei i møte med andre biler i som kom imot.

Da ble det mye ratting og uskyldene ansiktsuttrykk og nikking. Betjeningen av blinklys og vindusviskere på rattet er også på motsatt side av hva man er vant til og viskerne fikk kjørt seg noen ekstra runder ved veikryss.

Oppsummert var erfaringen med å kjøre en turrigget 4WD i Outbacken i Australia fantastisk. Vi fikk mange enestående opplevelser og erfaringer. Det er ikke noen luksustur, men man kommer tett på naturen og folket som ferdes i disse områdene. Selve bilkjøringen mestrer man om man har bestemt seg for det, og ingen utfordringer er egentlig så store at det ikke blir til en god historie når man kommer hjem.

Mange inntrykk har festet seg såpass at de nok aldri blir borte. På forhånd tenkte vi at dette blir nok den ene store turen vi gjør i Australia, men vi vil tilbake å se og oppleve mer. Og aller helst med en bil som base slik denne gang. Vi reiste videre til andre deler av Australia uten bil, men de største opplevelsene og inntrykk fikk vi i Kakadu nasjonalpark i en Toyota Hilux.