Mol og Sørum om suksessen: Noe klaffet umiddelbart
Til tross for at de bare er i starten av 20-årene og kun har tre sesonger sammen, har Anders Berntsen Mol og Christian Sandlie Sørum etablert seg som fast inventar i verdenstoppen i sandvolleyball.
Allerede i første match merket de at det var noe som klaffet dem i mellom. Dette noe skulle vise seg å bli vanskelig å hamle opp med selv for de mest erfarne spillerne der ute. Slik ble to unggutter verdens beste på rekordtid.
En familiebedrift
Selv om de har vokst opp i hver sin del av landet, må oppveksten til Anders og Christian ha sett ganske lik ut. Begge kommer fra det de kaller en volleyballfamilie; foreldrene til Christian møttes gjennom sporten, og Anders foreldre var i sin tid landslagsspillere begge to. Som småbarn hang de rundt når foreldrene spilte og fikk leke med ballen og lære seg slagene etter trening.
“Det var OK morsomt, men vanskelig å spille. Man mistet jo ballen hele tiden.” - Christian
Christian var egentlig mest opptatt av fotball, og synes volleyball ble for vanskelig. Man mistet jo ballen hele tiden. Men det var noe familien gjorde sammen, og etterhvert fattet både Christian og broren mer interesse for sporten. Litt etter litt ble det mer og mer, og plutselig trente Christian volleyball året rundt.
En sommer reiste familien på ferie til Stavanger og VM i Beachvolley. Etter å ha opplevd det skyhøye toppnivået, profesjonaliteten i turneringen og sirkuset rundt, bestemte Christian seg for å slutte på fotball.
“Jeg var en liten pjokk som hang rundt og fikk være med. Det lærte jeg veldig mye av”. - Anders
For Anders har interessen vært mer tilstede hele veien. Allerede som femåring begynte han å trene organisert, og måtte gi alt han hadde for å holde tritt med storebroren og kompisene hans.
Anders var lenge mindre enn de andre. Ikke bare de eldre guttene, men også de på hans egen alder. Det han manglet på fysikk og høyde trente han knallhardt for å kompensere for med god teknikk. Etterhvert begynte han på ToppVolley-skolen der han fikk trene to ganger om dagen med internasjonale trenere. Da høyden til slutt kom, skjedde ting fort.
Debut i volleyballens Wimbledon
Når Beach Volleyball World Tour kommer til Klagenfurt i Østerrike, stopper hele byen opp. Allerede en uke før spillerne ankommer turneringen er festen i gang utenfor stadion. Klagenfurt er også utnevnt som spillernes favoritt, og turneringen her kalles av mange for volleyballens Wimbledon.
Sommeren 2016 står to karer fra Norge klare i sanden. En 19-åring fra Strandvik i Fusa og en 21-åring fra Rælingen. Gutta har gått på den samme skolen, men de har spilt lite sammen. Kanskje to-tre ganger. Nå koker de fullsatte tribunene med Beachvolley-frelst publikum. Det er deres første turnering sammen, og det er den største turneringen de noen gang har spilt.
Komplementerer hverandre
Kanskje var det nettopp fraværet av satte rutiner som gjorde at det klaffet i Klagenfurt. De hadde trent såpass lite sammen at ting ikke var satt i system, fordelt i soner eller inndelt i roller ennå. Med den gode dynamikken gutta imellom ble denne friheten deres fordel. I tillegg viste det seg at den unge duoen komplementerte hverandre godt.
Anders er en høy boksspiller, atletisk og fysisk god. Christian er ballflink, iskald og smart. De leser hverandre godt og får taktikk til å fungere. De har smartness og evner å holde hodene kalde i de heteste situasjonene.
I Klagenfurt tar ungguttene turneringen med storm og overrasker alle ved å spille seg helt til en femteplass. Det er en prestasjon som kalles “helt sjuk” på folkemunne. Uten at de vet helt hva, skjønner Anders og Christian at de har noe spesielt. Herfra går det slag i slag, både billedlig og bokstavelig, og med en stadig voksende merittliste retter Mol og Sørum nå blikket mot OL i Tokyo 2021.